Svindel svindel

Hva er phishing?

Phishing involverer svindlere som fisker etter konfidensiell informasjon over telefon eller via falske meldinger eller brev. Tenk for eksempel på bankdetaljer og personopplysninger som personnummer og passord for digital betaling og bank. De kan også gjøre en betalingsforespørsel direkte, for eksempel via Tikkie.

Du kan motta falske meldinger via e-post, på telefon, via tekstmelding, via en chat-app som WhatsApp og til og med i et brev på papir. Phishing via SMS (på telefonen) er også kjent som smishing.

Med phishing-e-poster fisker svindlerne etter en kopi av ditt pass, førerkort eller bankkort, etter passordet ditt, en engangssikkerhetskode for nettbank, etter pinkoden din til bankkortet ditt, kredittkort eller mobilbank eller for en direkte betaling, for eksempel med en mobilbetalingsforespørsel. .

En falsk melding kan også lure deg til å installere skadelig programvare eller apper på datamaskinen, nettbrettet eller smarttelefonen (skadelig programvare, spyware eller løsepenge). Den skadelige programvaren kan komme til enheten din via et e-postvedlegg som du må åpne eller via en lenke til et falskt nettsted hvor du kan laste ned den skadelige programvaren eller appen.

Fra bank, bedrift, institusjon eller god bekjent
De falske meldingene eller brevene ser ut til å være fra banker eller andre kjente selskaper og institusjoner, for eksempel fra din egen bank, PostNL, Skatteetaten eller DigiD. Til og med Safe Banking, Payments Association og Fraud Helpdesk blir etterlignet i falske meldinger fra svindlere.

Phishing-meldinger kan også se ut til å være fra familie, venner eller bekjente. De skal da visstnok spørre om du kan låne dem penger raskt eller forskuttere et hastekjøp eller en regning.

Mer og mer personlig

Phishing-meldinger er ofte upersonlige, uten å adressere deg med navn. I økende grad er imidlertid phishing svært personlig adressert til deg, med ditt virkelige navn og annen personlig informasjon, som adressen din, kontonummeret ditt eller registreringsnummeret til bilen din.

Dine personlige data kan ende opp hos kriminelle fordi de ved et uhell ble lekket av et selskap eller et byrå, gjennom hackede postkasser til familie eller bekjente eller fordi du selv har lagt disse dataene på sosiale medier, synlig for alle.

Angivelig fra banken din

Mange falske meldinger ser ut til å være fra din egen bank. Brev på papir som ser ut til å være fra banken din kan også være falske. Det er tre mulige varianter:

Melding med lenke eller brev med QR-kode til en falsk nettside hvor du må oppgi bankens sikkerhetskoder. Med ulike unnskyldninger ber din såkalte bank deg klikke på en lenke eller skanne en QR-kode. Et beløp vil snart bli belastet kontoen din, et beløp kan bli lagt til, kontoen din er blokkert, kontoen din er beslaglagt, det er noe galt med mobilappen din… I alle tilfeller er det visstnok veldig presserende at du som kobler klikk eller skanner den QR-koden. Via den lenken eller QR-koden vil du ende opp på en falsk nettside som ligner den virkelige nettsiden til banken din som to dråper vann. På den falske nettsiden må du visstnok logge på med de vanlige sikkerhetskodene til banken din.
Melding eller brev om at du må sende bankkortet ditt, med lenke eller QR-kode til en falsk nettside. Meldingen eller brevet forteller deg at bankkortet ditt ikke lenger er bra. Et falskt brev kan til og med inneholde et falskt bankkort. Bankkortet ditt er visstnok utdatert, ugyldig, utrygt, uhygienisk (corona!), er ikke lenger i samsvar med loven… For å motta et erstatningsbankkort, må du visstnok først sende ditt nåværende bankkort til banken din eller til et gjenvinningsselskap. For å be om det nye bankkortet, må du klikke på en lenke eller skanne en QR-kode. Du havner på en falsk nettside, visstnok fra banken din. Det falske nettstedet ber deg om å skrive inn PIN-koden eller sikkerhetskodene dine.
Du blir oppringt, visstnok fra banken din. Du kan til og med se det virkelige telefonnummeret til banken din på telefonens skjerm. Den såkalte bankmedarbeideren på telefonen ber om din PIN-kode eller sikkerhetskoder for nettbank, for å utføre transaksjoner selv (for å overføre beløp selv) eller for å motta noen fra banken din hjemme. Den falske bankmedarbeideren kan også sende deg en tekstmelding, WhatsApp eller e-post, med en lenke til en falsk nettside hvor du visstnok må logge inn med bankens sikkerhetskoder.

Antagelig fra en bedrift eller institusjon

Du mottar en falsk melding eller brev som ser ut til å være fra myndighetene eller fra et kjent selskap, for eksempel fra skattemyndighetene eller fra ditt energiselskap. Meldingen eller brevet prøver å lure deg til å betale noe eller få refusjon, for eksempel en skatterefusjon eller ubetalt strømregning:

Via en lenke eller QR-kode kommer du til en falsk nettside i ett eller flere trinn, visstnok fra banken din. Den ber deretter om sikkerhetskodene dine for nettbank eller iDEAL.
Via en lenke eller QR-kode kan du nå en falsk betalingsforespørsel i ett eller flere trinn, for eksempel via Tikkie. Med den betalingsforespørselen betaler du ikke til bedriften eller institusjonen, men til svindlere.
Lær om forskjellige typer falske e-poster, angivelig fra banker, selskaper eller andre institusjoner.

Antagelig fra en god bekjent

Du mottar én eller flere meldinger, visstnok fra familie, en venn, via e-post, tekstmelding eller en chat-app som WhatsApp. Adressen eller mobilnummeret til avsenderen kan være det virkelige nummeret til den kjente personen, for eksempel fordi den har blitt digitalt kapret (hacket) av svindlere. Den såkalte bekjenten ber deg om å låne ham eller henne penger raskt eller forskuttere et hastekjøp eller en regning, via en lenke eller betalingsforespørsel:

Linken fører i ett eller flere trinn til en falsk nettside, visstnok fra banken din. Der må du taste inn sikkerhetskodene dine for nettbank eller iDEAL.
Lenken fører i ett eller flere trinn til en falsk betalingsforespørsel fra svindlerne, for eksempel via Tikkie. Du betaler direkte til svindlerne.

Hvordan bekjemper banker phishing?

For å bekjempe phishing prøver bankene å oppdage og blokkere falske avsendere (e-postadresser eller mobilnumre) og falske nettsider. Du kan hjelpe bankene med dette ved å rapportere en phishing-melding der en bank blir etterlignet til den banken så snart som mulig.

I tillegg prøver bankene å gjenkjenne og avskjære mistenkelige transaksjoner med kunder. Hvis en mistenkelig transaksjon blir identifisert, kan banken din kontakte deg. Noen ganger kan banken din helt eller delvis erstatte skaden forårsaket av phishing, spesielt ved phishing via en falsk nettside som visstnok var fra din egen bank.

Banker advarer mot phishing med kampanjer og informasjon. En ekte bank vil aldri spørre deg på telefon eller i en e-post, tekstmelding eller brev:

for å oppgi passord, PIN eller annen sikkerhetskode
å klikke på en hyperlenke som lar deg logge inn i banken din
for å skanne en QR-kode for å logge på banken din
å sende (et bilde av) ditt debetkort, kredittkort eller påloggingsenhet
– et nytt betalingskort eller påloggingsenhet sendes automatisk til hjemmeadressen din;
– du kan skjære et gammelt betalingskort gjennom den gullbelagte betalingsbrikken og kaste den;
– Aldri be bankene sende et gammelt betalingskort eller påloggingsenhet for å resirkuleres eller overleveres til noen.

Hvor kan jeg rapportere nettfisking?

Du kan hjelpe banker med å blokkere avsendere av falske meldinger og deres falske nettsider ved å rapportere phishing-e-post eller SMS ved å sende den så snart som mulig til banken som utgir seg for å være utgitt. Les mer.

Kontakt oss her for personlig rådgivning eller andre spørsmål.